nå er det slik at jeg ikke husker nøyaktige klokkeslett og deler er nok borte fra min hukommelse. men skal prøve å få skrevet ned det jeg husker så godt jeg kan!
onsdag 12 oktober skulle jeg bli lagt inn på sykehuset for å bli satt i gang. vi var utrolig spente, og ringte sykehuset kl. 08.00 for å avtale når de ville ha oss inn. vi fikk beskjed om å slappe av å spise litt,for så å komme inn kl 10.00. slappe av klarte jeg HVERTFALL ikke. var så utrolig spent og gledet meg så masse! endelig skulle vi få møte lille tuppa vår ♥

før jeg skulle få inn ballongkateter ble det litt ting og tang vi skulle igjennom som ctg og diverse . men rundt kl 12.00 kom legen inn for å undersøke meg og sette inn kateteret. hun undersøkte meg og sa " oj... dette her lover jo godt" jeg var da mye mer moden enn det dem trodde og hadde 1 cm åpning! vi fikk da et lite håp om at det ikke skulle ta så alt for mange dagene før det skjedde noe. selv om vi var forberedt på at det kunne ta tid.jeg og min kjære ble senere vist inn på et familierom på barsel som vi skulle få ha. (føden har det som ekstra rom) ..
den kommende pappan prøver å få tiden til å gå
etter en liten stund begynte jeg å få litt mensmerter, men var apsolutt ikke vondt, og etterhvert forsvant dem. resten av dagen gikk vi frem og tilbake rundt på sykehuset, gikk til og med trappene opp til fjerde etage et par ganger i håp om at kateteret skulle falle ut.men jeg begynte nesten å miste håpet på at den skulle falle ut den dagen å begynte å krysse fingre for at den skulle falle ut på natten. men rundt kl 22.00 på kvelden skulle jeg bare en liten tur på toalettet. og gjett hva som falt ut!! HURRA!!! endelig begynte ting å skje! vi ringte på jordmor og hun sa at hvis det ikke skjedde noe den natten så skulle de kanskje ta vannet neste morgen! den natten sov jeg som en baby fra rundt 23.30 helt til 09.00 dagen etter. tror faktisk ikke jeg har sovet så godt på lenge!
09.30 kom en blid jordmor inn og sa at legen snart kom og skulle sjekke om vannet kunne bli tatt. hvis ikke så skulle jeg få modningsgele først. legen kom å sjekket meg og sa at det hvertfall var 3 cm åpning så da ville de ta vannet! jeg og kenny tuslet stolt bort til fødestuen der alt skulle skje. endelig ble det litt fortgang i sakene , kanskje vi fikk vår lille baby i løpet av dagen, natten eller neste dag. vannet ble tatt kl 12.00 og vi ventet spent på at jeg skulle få egene rier. hvis jeg ikke fikk det så skulle jeg bli satt på drypp kl 16.00. i mellomtiden fikk jeg egene rier, men synes ikke dem var så sterke. vi ruslet igjen litt rundt på sykehuset, men jeg tok heisen opp! orket ikke tenke på de fæle trappene.
Kenny sovnet i en litt festlig stillig i stolen påfødestuen ... høhø
klokken gikk og jeg følte at riene dabbet veldig av , og plutselig var det ikke noe særlig mer. den var over 16.00 og det var et nytt vaktskift og det var utrolig mange fødende så de måtte utsette å sette drypp på meg. fullmånen hadde gjort jobben sin for å si det slik! men 18.00 . kom de med drypp og sjekket åpningen min. den var nå 4 cm, så mine "rier" hadde gjort litt nytte for seg. mamma kom innom med noen klær til kenny og satt seg ned litt. men etterhvert begynte riene å ta seg godt opp og jeg sendte hu mor på dør.. hehe....
riene ble kraftigere og jormødrene ble litt usikkre på hjerterytmen til lille jenta vår .den forsvant innimellom og falt mye. så da kom de inn og satt en elektrode på hode hennes for å kunne overvåke henne bedre. etter en kort stund og kom en lege inn og forklarte meg at det var en mulighet for at det måtte bli tatt keisersnitt. hun ville informere ganske tidlig så vi ikke skulle bli redde dersom vi bare måtte komme oss av gårde.navlestrengen til Thea Amalie lå nemlig i klem, og hver gang jeg fikk en ri så falt hjerterytmen hennes dramatisk. så jeg måtte forandre på liggestillingen hele tiden. for med en gang jeg flyttet litt på meg så gikk det greit en liten periode, før jeg måtte flytte på meg igjen. det at hun kom inn og fortalte at det (kanskje) skulle bli keisersnitt gjorde meg ikke urolig. følte jeg var i trygge hender hele veien. legen hadde fortsatt et håp om at jeg skulle kunne føde som normalt . hun håpet veldig på det siden jeg allerede hadde et keisersnitt fra før. og hun ville på en måte ikke "ødelegge" for hvor mange flere barn jeg kunne få. men så lenge det var det beste for Thea Amalie så måtte hun gjøre det selvfølgelig. men slik ting så ut nå, (etter at jeg lå der å vrei meg frem og tilbake i forskjellige stillinger) så trodde hun at det å føde normalt skulle gå veldig fint.

lystgassen ble en god venn når det ble værre. vet jammen ikke hva jeg skulle gjort uten den. beste "fylla" på lenge det! høhø... men etterhvert ble det for mye og riene haglet på. så ille var det at jeg ba om å få epudural. det var jordmor helt enig i at jeg trengte,så hun fikk legen inn ganske fort. GUD for en lettelse det var å få det! plustelig ble alt så ufattelig mye bedre! kl.22.00 var det nytt vaktskift og inn kom jordmor evelyn! vi "kjenner" henne fra før av hvor hun er en av jordmødrene på sorgruppen vi er med i. hun spurte pent om det var greit at hun var der. og selvfølgelig synes vi det! hun er jo et av verdens søteste mennesker.
rundt 22.30 skulle hun sjekke åpnngen igjen å den var 6 cm. ingen trodde at det skulle bli noe 13 barn. alle trodde at det ble 14. men kl. 23 fikk jeg ufattelig vondt og ba henne sjekke igjen. 9 CM! hun ble litt paff og ringte på et menneske til. "ja her går det jammen fort" sa hun. 3 minutter etter følte jeg at jeg måtte presse og hun sjekket igjen. 10 cm! ja da var det bare å kjøre på! oprasjonslegen spurte om hun kunne være der å følge med på fødselen, så hun satt på en stol ved siden av å fulgte med og passet litt på hjerterytmen. man får virkelig uante krefter.! vet ikke selv hvor jeg hentet de kreftene fra!
23.32 den 13 oktober. kom lille Thea Amalie til verden. så nydelig og vakker fra første stund♥
helt ferske føtter♥

Thea Amalie bare noen timer gammel.♥
kenny var en fin støtte oppi alt sammen. han holdt ryggen min oppe når jeg skulle presse og var støttende hele veien. men som han selv sier så føler mannen seg litt hjelpesløs. det er jo ikke akuratt mye dem får gjort. uansett så kunne han ikke gjort mer♥
jeg slapp unna med ett par pyntesting og er ganske så fornøyd med det! nå har vi verdens nydeligste datter♥ kunne ikke vært mer forelsket enn det jeg er nå. ♥familien min♥

Tenk at min lille diamant allerede er 1 uke og 1 dag gammel♥






Fine bilsetet♥










prinsessemagen i dag 28+6















slik så jente magen ut i dag 20+3













